Historien bak Hornaas Musikk

DE FØRSTE HUNDRE ÅRENE REGNET FRA 1908

Slik startet det hele

Den 10. juni 1908 ble det åpnet en ny butikk i Storgaten 43 i Oslo. Ragnvald A. Hornaas stod det på skiltet. Det ble i all beskjedenhet gjort oppmerksom på at her solgte man musikkinstrumenter av alle slag som for eksempel gitarer, mandoliner, harpeleikzithere og trekkspill. De første årene var Ragnvald A. Hornaas alene i butikken, som ikke var større enn 35 m², men etter hvert ble det ansatt både reparatør og visergutt.

I årene før han etablerte seg i Storgaten 43, hvor forretningen fortsatt ligger, gikk Ragnvald A. Hornaas rundt på gårdene i Sør-Norge og solgte blant annet musikkinstrumenter. Som en slags ”skreppkar” skaffet han seg handelserfaring på dette, til han som 22åring fikk sjansen til å starte butikken.

Trekkspillet kommer inn

Varesortimentet ble utvidet, og hos Hornaas kunne man etter hvert også handle aktuelle ting som for eksempel strenger, noter og plater. Men, trekkspill var nok det instrumentet som lå Hornaas sitt hjertet nærmest, og snart ble det kromatiske spillet introdusert på markedet i Norge.

Dette ble en suksessfull revolusjon på trekkspillmarkedet, og la grunnlaget for at firmaet spesialiserte seg på trekkspill. Dette førte til at ”Hornaas i Storgaten” i alle år har vært, og fremdeles er et naturlig knutepunkt for de fleste av våre trekkspillere – kjente og ukjente.

Ragnvald Hornaas senior

Tider forandres – firmaet utvider

I tillegg til at detaljsalget ble utvidet og økte, begynte snart forretningen med engrossalg av alle slags instrumenter. Hornaas fikk etter hvert representasjonen for en rekke kjente fabrikkmerker. I 1929 flyttet butikken inn i større lokaler i hjørneforretningen i Storgaten 43 – som Ragnvald Hornaas senior da hadde overtatt – og fikk kontorlokaler, verksteder og lager i tillegg.

I 1949 blir Ragnvald Hornaas junior medeier i firmaet, og overtok det helt da hans far døde i 1951.

I 1953 kom det enda en utvidelse. Konjunkturene i Norge ble bedre, mer plass krevdes, og femtiåra ga mulighet til å utvide varesortimentet enda mer.

Videreutvikling av trekkspillet – ikke minst at Zero Sette kom inn, gitarproduksjon, piano- og flygelsalg samt etablering av Hornaas som en av de første radioforhandlerne i landet stod på trappene.

Ny epoke

Rudi Kreul, som kom fra en fiolinmakerfamilie i Markneukirchen i daværende Øst-Tyskland, begynte samarbeidet med Ragnvald Hornaas omkring midten på 50-tallet. De møttes første gang i Leipzig, som den gang var messeby, hvor Rudi stilte ut fioliner. Dette var i 1952, i en periode hvor mange fra Øst-Tyskland jobbet for å få varene sine presentert i vest (- Tyskland) europa. Noen prøvde også å reise over dit.

Da Kreul kom til Norge i 1954, var han mye sammen med familien Hornaas.

Stig Hornaas forteller en anekdote om at han ble ”sendt” til en gård på Torpa da Rudi, hans kone Doris og datteren Katrin kom. Det var nemlig ikke plass til alle i leiligheten i Grenseveien.

Dette forteller hvor viktig familien mente det var å få en iderik fagmann, som både jobbet relatert til gitar og fiolin, inn i firmaet.

Ragnvald Hornaas junior

”En glanstid”

Ordene kommer fra Stig, og vi er på 60-tallet. Beatles og Stones var blitt store – det var populært å spille i band. Hornaas laget Rayhorn gitarer (”Ray” = Ragnvald, ”horn” = Hornaas), Royal (fabrikknavnet til Rudi) ble brukt, Davoli forsterkere ble importert fra Italia og Framus gitarer fikk en kjempesuksess.

Banda i Norge kjøpte mye av dette…….det eneste ”problemet” var at det kunne være vanskelig å få inn penger. Musikerne hadde ofte dårlig økonomi…

Platebaren, hvor kundene møtte Reidar Hartmann og Siss må selvfølgelig også få sin oppmerksomhet i jubileumsåret. Her kunne man få ”det siste nye” med god faglig assistanse.

I det hele tatt har varesortimentet variert mye gjennom tidene, alt etter tilgjengelig kompetanse, muligheter i markedet og ikke minst plass.

Historien forteller at Ragnvald jr. hadde lageret av flygler hjemme på Frydenberg, og tok med kundene dit for å vise frem utvalget.

Plateavdelingen ble avviklet på 70-tallet og etter hvert sluttet Hornaas også å selge piano og flygler. Det gikk mer og mer mot en spesialisering på trekkspill – nå med Arvid Flaen i spissen -, strykeinstrumenter og gitarer.

En av grunnene til dette var at flere anerkjente musikkforretninger ble nedlagt eller gikk konkurs, og Hornaas Musikk var blant de få som hadde instrumentmakere og kompetanse.

Fra ”gründerfirma” til ”solid og etablert”

Flere ganger i firmaets historie har man vært nødt til å ta økonomiske sjanser. MEN, dette ga erfaring og ikke minst kunnskap om drift som bl.a har ført til at firmaet i dag kan feire 100-års jubileum.

Stig hadde gått ”the hard way” og skaffet seg kunnskap om gitarer, gitarreparasjoner og service, og var etter hvert for det meste i gitaravdelingen.

Rudi Kreul brukte sin kunnskap om fioliner og fiolinreparasjoner til å stadfeste strykeavdelingen på Hornaas som en av landets ledende.

I trekkspillavdelingen hadde Haagenrud hatt sin tid. Arvid Flaen videreførte dette arbeidet og var en drivkraft i jobben med å skape miljø rundt Hornaas Musikk. Zero Sette var godt etablert, og ble etter hvert ”flaggskipet” blant trekkspill med sin karakteristiske ”store” tone og nydelige klang. Senere brukte Arvid mye tid på å lære opp kinerserne til å lage trekkspill etter de standarder som krevdes hos Hornaas. Et samarbeid som fortsatt eksisterer.

Dette teamet sammen med kontorsjef Eriksen tok firmaet fra å være et grunderfirma til å bli solid, etablert og anerkjent.

I 1977 ble firmaet etablert som A/S, og den legendariske logoen med nøkken som spiller fele ble da laget av Irene Haugland Hornaas. Hun vant med denne en logo/designkonkurranse i   Italia.

80- / 90 årene

I 80-årene tiltok mengden av strykekunder. Her spilte Rudi en sentral rolle.

For det meste ble det solgt øst-tyske og tsjekkiske feler, men man begynte så smått å prøve ut kinesernes produkter.

Europeiske feler ble etter hvert for dyre for musikkskolene, og Kina tiltok. Til å begynne med var disse instrumentene altfor dårlige og Musikkmessa i Frankfurt ble brukt som utviklingsarena. Tradisjonen med å sette opp strykeinstrumentene og strenge dem opp med Thomastik begynte også da, noe som var med på å bedre kvaliteten og legge grunnlaget for avdelingen.

80- og 90 årene viste at den riktige veien å gå var spesialisering. Man kunne gjerne ha stort vareutvalg, men et absolutt krav var kompetanse i alle avdelinger og reparasjons- og servicemuligheter på alle de instrumenter man solgte.

Eierskifte og ”ny tid”

I 2004, fire år før det store jubileet, kom en vesentlig forandring i firmastrukturen. Stig Hornaas og Arvid Flaen selger, og en ny epoke tar til.

Freddy Bagge, Torbjørn Vikstvedt og Per-Ellef Amble, som etter kort tid trekker seg ut og blir erstattet av Petter Stangjordet, overtar Hornaas Musikk AS. Alle tre er musikere, men med andre fagfelt enn sine forgjengere. Dette bringer nye tanker og ideer inn, men det tradisjonsrike og veletablerte føres videre med samme krav til kompetanse og kvalitet.

Staben av medarbeidere – felemakerne Rolv Aukrust og Sevald Bismo, trekkspillmaker Randi S. Nygaard, gitarmakerne Harald Beckstrøm og Morten Faye, butikkmedarbeider Thomas Kløvstad, kontorpersonalet Bjørg Fåbeng Clasen, Irene Halvorsrud Mathiesen og Bjørn Heggum – vil alle forsette å møte både profesjonelle- og amatørmusikanter med sin kunnskap og service.

Hornaas ønsker å leve opp til utsagnet som kommer fra en profilert trommeslager ”Byens koseligste musikkbutikk”….kanskje i 100 år til?

Oslo 14.05.08

Skrevet med grunnlag i festskrift fra 50-års jubileet, samtaler med Rudi Kreul juni 2007 og Stig Hornaas mars 2008.

Stig Hornaas